Ragga, hip-hop og hallozn!

AOTP!


Det finnes mye drit i alle sjangre, men reggae og hip-hop er faenmeg en tragedie i denne sammenhengen. Noen ganger lurer jeg på om det handler om å lage mest mulig dritmusikk i disse sjangrene, men iblandt all gjørma finner man noen juveler.

Jedi Mind Tricks er ikke akkurat ukjent, men dog så jævla kult! Vinnie Paz er en av fire som fyrer opp herligheten, og Servants In Heaven, Kings In Hell må være en soleklar favorittskive. Freskt og freidig!

Army Of The Pharaohs kunne like gjerne vært kalt "Underground Superstar-Collection", for denne gjengen på over 10 stykker er beinharde. Celph Titled of Chief Kamachi er for meg de to som gjør ensemblet top notch. Vinnie Paz er pådriveren også i Army Of The Pharaohs. Begge platene anbefales!

Common er produsert og lovprist av mer kjente Kanye West. Kan stort sett ikke si annet enn SJEKK UT!

Og kunne skrevet om andre hitmasters som Madvillain, Quasimoto, Dr. Dre osv., men den innsatsen får dere ta på dere selv.

Reggae gidder jeg nesten ikke skrive om, siden samtlige artister produserer i gjennomsnitt én bra sang per plate, men den ene sangen er som regel også fantastisk. Men sjekk ut denne!

Sovetid

Explosions In the Sky



Først av alt: Beklager udugeligheten. Jeg blogger sjeldnere enn jeg ser Paradise Hotel, og det snakker vel for seg.

Men man kan ikke bruke tid på å være lei seg, angre og spy ut klisjébefengte fraser om hvordan man skulle ønske. Her er det bare å fette på for fullt driv i nuet.
Dagens tema er nemlig sovemusikk! Her er det mye å velge imellom, alt ettersom hva som stresser deg ned. Mine anbefalinger, er derimot:

Explosions In the Sky: Så dette bandet live, for snart akkurat ett år siden. Hvis man skal vurdere bandet live, og legge frem en konklusjon, vil jeg si at det var helt ok. Egentlig ikke noe særlig til livemusikk. Bandet hadde bra trøkk, og er jo habile musikere så det holder, men å høre det live kan bli i meste laget. Men allikevel hører jeg fortsatt en del på bandet. Jeg hører på det før leggetid, når jeg jobber med skolearbeid, og andre ting der fokuset må være tip top, fokus, fikus. Som første plate anbefales The Rescue, som kan lastes gratis ned fra hjemmesiden deres. Som plate nr. 2 anbefaler jeg The Earth is Not a Cold Dead Place. Kanonskive, med mye bra hits.

Godspeed You! Black Emperor: Litt dystrere og mer langdrygt enn EITS. Det tar tid å venne seg til musikken, men du digger det til syvende og sist, dersom du har hørt annen musikk enn Get Up And Dance. Alle plater anbefales, men Moya, Blaise Bailey Finnegan 3. og Providence anbefales som godlåter.

Bon Iver: Fy faen, dette er så deilig! Relativt nyoppdaget band, men utrolig digg. Stacks fra platen For Emma, Forever Ago er en fin start dersom du er rookie.

Mogwai: Utrolig deilig. En vis mann sa en gang, at dersom du liker god film, liker du Mogwai. Sammenhengen blir kanskje overdrevet absurd for de uinnvidde, men du skjønner det dersom du hører en del på det. Sjekk ut!

Damien Rice: Trenger kanskje ikke noen videre introduksjon, men plata 9 er gjennomført fin. Alle låtene ranker ganske høyt, men er dette ukjent for deg, bør du sjekke 9 crimes.


God natt!

Band of Horses eller høy X-factor?

eller

?

Jævlig fresk låt dette her! Mye freskt fra den plata i det hele, egentlig. Faktisk enda litt fetere enn denne her.

Ellers ser jeg at Prodigy er booket til årets Hovefestival. Nå sliter jeg virkelig med å bestemme meg for hva jeg vil dra på i sommer. Kunne virkelig tenkt meg å se dem, særlig siden den nye skiva er så sjukt fet. Dessverre er jo årets Hovefestival ganske udugelig i sitt artistprogram, noe jeg regner med har en ganske sterk sammenheng med dårlig økonomi.

Kunne også tenkt meg til Øya, for å se Bon Iver, Band of Horses og andre knallband. Men der igjen er det egentlig ingenting som virkelig frister. Jaja, velger å kalle det et luksusproblem uansett.

Fikk tak i nyplata til Sigh & Explode i går. Dette virker utrolig lovende! Selv om mye av musikken er ganske særegen og ulik mye annet, merker jeg dessverre at vokalen blir litt for lik Rumble In Rhodos, og også litt Jr Ewing og Snöras på toppen av det hele. Men utrolig bra trommer, og mange tøffe riff i plata, og tror nok jeg blir å digge den mer når jeg får hørt litt på den.

For sartere sjeler anbefaler jeg hiter som Ride Wit Me. Nostalgi + mesterverk i samme pakka. Diggbart!